Postmodernisme

Postmodernistane i litteraturen er mest oppteken av tema som familie, kropp, vold, mord, eksperiment, mystikk og kvardagen, men med sitatet ”lever i notidsstraumen og nyter fridomen det gir” indikerer at dei står veldig fritt til tema og innhald.

Diktet Solaris korrigert, 2004, ØyvindRimbereid, er et døme på eit postmodernistisk dikt. Det er også valt ut som eit av dei 25 viktegaste verkane i norsk litteratur. Språket i diktet er spesielt, det er ei blanding mellom forskjellige språk som norsk, engelsk, fransk, osv, og han har lagd eit eige språk. Diktet er plassert i ein fjern framtid. 

Nyrealismen

Sigrid Undset

Klassen har i det siste lest tekster fra nyrealismen tidlig på 1900-tallet. På denne tiden gjennomgår Norge industrialisering, voksende økonomi og folk flytter til byene. Arbeidsklassen vi får er både større og ny. I Nyrealismen blir samfunnsproblemene igjen tatt opp, men på en litt annerledes måte en i realismen. Forfatterne er mer opptatt av enkeltpersonene, det er mer miljøskildring og roman var den mest brukte sjangeren.

For forfatterne ble dette viktig å få fram både arbeidsklassen og underklassen. I noen av tekstene vi har lest på skolen blir underklassen spesielt satt i fokus, for eksempel gruvearbeiderne i Gnisten fra helvete av Johan Falkeberget. Noe som var fokusert mye på, i motsetning til i realismen var enkeltmennesket. Sigrid Undset var veldig opptatt av dette, for eksempel i triologien Kristin Lavransdatter. Vi følger Kristin gjennom livet hennes, ser valgene hun tar og følgene de får.

Bilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Sigrid_Undset_1928.jpg

Skjønnlitterært program

I høst jobbet vi med et skjønnlitterært program. Jeg samarbeidet med mine flotte medelever Karolina og Charlotte. 

Inger Hagerup

Vi valgte å arbeide med Inger Hagerup og hennes verk. Vi tok for oss diktene hennes og plukket ut dikt innenfor kjærlighets-, krigs- og barnediktene hennes og analyserte disse. Vi valgte Inger Hagerup og hennes dikting fordi hun er en folkekjær, kjent norsk forfatter som har hatt mye å si i norske forfattermiljø, spesielt for kvinners posisjon innen dikting.

Vi ønsket at publikum skulle sitte igjen med en smule mer innsikt i Inger Hagerups liv og dikting enn de hadde før presentasjonen. Vi ville også at det skulle være interessant, ikke bare for oss selv, men også for tilskuerne. 

Bilde: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/05/29/501986.html

1890-tallet - en ny modernistisk litteratur

Knut Hamsun

Knut Hamsun er en av de ledende innen den nye litterære retningen modernismen. I sitt foredrag ”Fra det ubevisste sjeleliv” kritiserer han hvordan det i realismen og naturalismen blir lagt for mye vekt på samfunnsproblem og ikke tar opp enkeltmennesket. Han ville det skulle fokuseres mer på enkeltmennesket i stedet for ”typer”, og at man i tekstene fikk innblikk i enkeltpersonens tanker og følelser.

Litteraturen opp til 1890-tallet var samfunnskritisk og dette var viktig for mange. Det samme gjelder den modernistiske litteraturen Hamsun var i spissen for; det var gjerne lettere å kjenne seg igjen i disse tekstene ettersom følelsene og tankene til enkeltmennesket kom fram. 

Bilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Hamsun_bldsa_HA0269.jpg

Retorikk

Retorikk er læren om talerkunst og innebærer evnen til å overtale andre. For eksempel når du holder en tale, eller snakker for en forsamling, er det viktig at det du sier er ordlagt så effektivt som mulig. I tillegg er kroppsspråket en viktig del av kommunikasjonen med publikum og det er viktig å mestre dette på en god måte også. I dagens samfunn er det flere steder det er viktig å mestre dette, med mye teknologi og media i alle kanaler. For å overtale eller overbevise noen er det viktig å vite hvem mottakeren er, hvilke hjelpemiddel du skal bruke og hvordan du skal bruke dem.

Vildanden

Henrik Ibsen

Vi har sett den filmatiserte versjonen fra 1970 av Henrik Ibsens Vildanden fra 1884 de siste norsktimene.

En av karakterene i stykket er doktor Relling, som kommer med påstanden om at dersom man tar lisvløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar man samtidig lykken fra personen. For eksempel kan vi se på Hjalmar sitt tilfelle; Han var en lykkelig familiemann, men når han får vite at han ikke er den rette far til Hedvig blir han ulykkelig, og det går utover de rundt ham, og alt ender i tragedie. 

Scene fra Vildanden, 1970

Bilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/File:Ibsen-by-Bergen.jpg
http://quizmastersvoice.blogspot.com/2010/09/sesongens-fjerde-quiz-er-over.html

Det Høgre Skulevesen

I ”Det høgre skulevesen” av Aasmund Olavsson Vinje, gis det uttrykk for at det ikke kun er i skolen man får kunnskap og lærdom. Han mener at dette er noe som oppnås gjennom egne erfaringer og tenking, og at denne kunnskapen er mer verdifull enn den man får fra andre. Han mener det er skolesystemet som får folk (spesielt unge) til å tenke mindre, fordi de stapper kunnskap ned i halsen deres, og for mye kunnskap er en farlig ting skal vi tro Vinje. Han mener de som er ”boklærd” ikke har den verdifulle kunnskapen man får av å tenke selv, fordi de har all sin kunnskap fra bøker – andre sin kunnskap.

Bilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:AaOVinje1.jpg