Nyrealismen

Sigrid Undset

Klassen har i det siste lest tekster fra nyrealismen tidlig på 1900-tallet. På denne tiden gjennomgår Norge industrialisering, voksende økonomi og folk flytter til byene. Arbeidsklassen vi får er både større og ny. I Nyrealismen blir samfunnsproblemene igjen tatt opp, men på en litt annerledes måte en i realismen. Forfatterne er mer opptatt av enkeltpersonene, det er mer miljøskildring og roman var den mest brukte sjangeren.

For forfatterne ble dette viktig å få fram både arbeidsklassen og underklassen. I noen av tekstene vi har lest på skolen blir underklassen spesielt satt i fokus, for eksempel gruvearbeiderne i Gnisten fra helvete av Johan Falkeberget. Noe som var fokusert mye på, i motsetning til i realismen var enkeltmennesket. Sigrid Undset var veldig opptatt av dette, for eksempel i triologien Kristin Lavransdatter. Vi følger Kristin gjennom livet hennes, ser valgene hun tar og følgene de får.

Bilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Sigrid_Undset_1928.jpg

Skjønnlitterært program

I høst jobbet vi med et skjønnlitterært program. Jeg samarbeidet med mine flotte medelever Karolina og Charlotte. 

Inger Hagerup

Vi valgte å arbeide med Inger Hagerup og hennes verk. Vi tok for oss diktene hennes og plukket ut dikt innenfor kjærlighets-, krigs- og barnediktene hennes og analyserte disse. Vi valgte Inger Hagerup og hennes dikting fordi hun er en folkekjær, kjent norsk forfatter som har hatt mye å si i norske forfattermiljø, spesielt for kvinners posisjon innen dikting.

Vi ønsket at publikum skulle sitte igjen med en smule mer innsikt i Inger Hagerups liv og dikting enn de hadde før presentasjonen. Vi ville også at det skulle være interessant, ikke bare for oss selv, men også for tilskuerne. 

Bilde: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/05/29/501986.html

1890-tallet - en ny modernistisk litteratur

Knut Hamsun

Knut Hamsun er en av de ledende innen den nye litterære retningen modernismen. I sitt foredrag ”Fra det ubevisste sjeleliv” kritiserer han hvordan det i realismen og naturalismen blir lagt for mye vekt på samfunnsproblem og ikke tar opp enkeltmennesket. Han ville det skulle fokuseres mer på enkeltmennesket i stedet for ”typer”, og at man i tekstene fikk innblikk i enkeltpersonens tanker og følelser.

Litteraturen opp til 1890-tallet var samfunnskritisk og dette var viktig for mange. Det samme gjelder den modernistiske litteraturen Hamsun var i spissen for; det var gjerne lettere å kjenne seg igjen i disse tekstene ettersom følelsene og tankene til enkeltmennesket kom fram. 

Bilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Hamsun_bldsa_HA0269.jpg